Ja, og da mener jeg i beste mening altså. Kom hjem etter en tur til svigermor i går. Ungene var lagt, jeg hadde hatt en fin ettermiddag med bare-meg-tid, og så kommer jeg hjem til dette.
Ble helt stille, så begynte tårene å trille. Gubben holdt omkring meg og sa "Jeg vet du har ønsket deg en sånn veldig lenge. Det er en bygave fra meg". Ok, kan ikke si at det stoppet tårene nei.
Jeg lar bildene tale for seg selv. Og ja, den virker!
Tok fram symaskinen i går kveld. Nå skulle superjenteteglitterstoff og fòr til pers! Men, som alltid når jeg tar symaskinen fatt, så tok iveren overhånd. Dvs at jeg sydde på håndtakene i to-tiden i natt. Som dere ser av bildene var jeg da litt.. ehhh... trøtt. Jada, hanken er satt på skjevt.. skal flytte på den idag.
Jeg har strikket... igjen. En Caliometry er ferdig, men da jeg skulle ta bilde av den var den sporløst forsvunnet. Har en mistanke om at ryddetrollet (les: sambo'n) har vært på ferde.
Men jeg har iallefall noen bilder av noe annet å vise frem
Kort laget av kartong og serviett. Også mitt bidrag til Ett år i farger.
Hemmelig venn-gave. Deilig garn :-)
Sykroken min. Sier seg selv at jeg gleder meg til å flytte og få ordentlig styr på dette.
Sambo'ns eldste har hatt arbeidsuke på FK. Og kost seg masse. Og fått masse skryt. Arbeidskar ja :-) (lit antydning til høydeskrekk kanskje)
Fikk låne symaskin av svigermor, dro på jysk og kjøpte 5 meter stoff til 50 kroner (for å øve på serru), jagde svigermor inn på kjøkkenet og begynte å sy.
Øv deg på en lapp sa hun.
Nei, jeg vil lage noe ordentlig sa jeg.
Ok, jeg drikker kaffe sa hun.
Drikk i vei, jeg måler og klipper og bretter og funderer..
Og resultatet? En veske!!! Som jeg skal ha håndarbeid i! Som jeg har laget! Helt av meg selv! Mens svigermor drakk kaffe!
Nå skal jeg bevege meg over til neste nivå: å sy noe uten å ha tunga stikkende ut av munnen!
ps.. bilde kommer i morgen når jeg har landet etter bragden
Her er bilde:
