The person who says it cannot be done should not interrupt the person doing it!

Don't cry because it's over, smile because it happened.



Viser innlegg med etiketten En oppdatering i ny og ne. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten En oppdatering i ny og ne. Vis alle innlegg

tirsdag 3. mars 2009

PinkLady DeLux

Poden er veeeldig glad i å fotografere søsteren sin. Og hun er litt over middels glad i å bli tatt bilde av...




Litt glad i å posere kanskje?

lørdag 28. februar 2009

Ny blogg på vei

Jeg har ting! Mange ting! Veeeldig mange ting!

Og samlemani....

Men skal man ha noe nytt må noe gammelt ut, sånn er den harde realitet. Så jeg har laget meg en ryddeblogg. Der vil jeg legge ut ting jeg skal kvitte meg med.

Det blir en del forskjellig.

Mer info kommer etterhvert

*sukk*

søndag 8. februar 2009

Høy kosefaktor

Mørket råder ennå over dagene her oppe i nord. Da er det viktig å ta vare på det gode ved mørket. Som lys.. masse lys.

Ingen årstid gir slik stemning som vinteren. Når man tenner stearinlys og telys og lar freden senke seg i heimen. Med høy kosefaktor ser vi frem mot sommeren og lysere tider.

Og mens vi venter på at det store lyset ute skal gjøre jobben sin, lar vi de små lysene gjøre jobben sin her inne.


Ha en flott uke alle sammen. Vi er en dag nærmere sommeren idag.

onsdag 14. januar 2009

Jeg har en venninne...

.. en god venninne. Vi sender god morgen meldinger til hverandre om morgenen. En deilig start på dagen. Idag fikk jeg denne:

Synes den teksten fra "Hair" er en fin start på dagen din snuppa :-)

Good morning starshine
The earth says hello
You twinkle above us
We twinkle below

Good morning starshine
You lead us along
My love and me as we sing
Our early morning singing song

Gliddy glub gloopy
Nibby naby noopy
La la la lo lo
Saba sibby sabba
Nooby abba nabba
Le le lo lo
Tooby ooby walla
Early morning singing song

Og med den meldingen ønsker jeg alle en flott dag!

torsdag 8. januar 2009

Med blanke ark og fargestifter til

Man tror at når man starter et nytt år, så kan man starte på nytt. Nyttårsforsettene strømmer på og alle er overbeviste om at i år.. da...

Men bagasjen fra i fjor er fremdeles med oss. Vi er de samme gamle, med de samme tankene og handlingene som i fjor.

Men en ting kan man si. Og det er at man skal prøve. I år skal jeg prøve å være en bedre meg. I år skal jeg prøve å omfavne verden. I år skal jeg prøve å være god. Men jeg greier ikke å la være, jeg må komme med et lite løfte:

I år skal jeg prøve noe nytt.

søndag 30. november 2008

Lite og ingenting

Ja, det er nøyaktig det som skjer her i huset nå. Omgangssyken, eller farrangen for oss innvidde, har ridd huset i helga.

Startet med gubben, der slo det ned (heldiggrisen). Så fikk jeg det mens jeg var på jobb på fredag. Kom meg hjem og spøy som en gris. Haaater å spy. Og i natt fikk Poden det. Ungene er rare sånn, de sover til de spyr. Kan si det sånn at å vaske andres spy ikke hjelper på min urolige mage.

Nå er det bare Vesla og MinsteSteSønn som ikke har fått det. Krysser fingrene for at de slipper unna.

Og sånn går no dagan....

mandag 24. november 2008

PerJorun - ulykkesfuglen

Etter oppfordring fra flere legger jeg ut min historie om hva som skjedde fredag. Jeg ler av det hele nå, og ankelen er nesten bra.

*************************

Ja, det er fredag. Dagen da man går blidt på jobb fordi man vet det er helg snart. Vel jeg er på jobb, og det blir helg.. klokken er bare 0840, og likevel har dagen allerede vært skikkelig innholdsrik.

Det starter med at jeg ikke finner gavene jeg skulle ta med til Trondheim idag. Nåja, lenge til jul, så ingen krise.

Rasker med meg strikkerpose, bag, jakke, veske og stryker på dør. Oi.. masse snø som kom i natt. Jaja, bare jeg kommer meg... svosj.. der forsvinner bena under meg. I noe som virket som en evighet sto jeg og viftet med armene som en annen Donald Duck og prøvde å få igjen balansen. Men en fot har glidd mellom trappetrinnene og sitter bom fast, og den andre foten leter etter fotfeste. Fiasko. Med en bag på ryggen er det visst fysisk umulig å komme i balanse. Hadde jeg hatt brystene jeg hadde som ung så kanskje.. men neida.. de fjernet jeg for lenge siden. Tabbe.

Med et lite lekker oæææææææ lander jeg pladask på rygg i snøen. Foten greier jeg å få vridd løs mens jeg faller (litt flaks må man jo ha). Jeg lander ikke sånn dannet på rompa. Neida, her snakker vi om full kroppslengde. Jada, topp til tå.

Nåvel, alle lemmer i behold, og heldigvis masse snø å lande i (la oss overse at jeg ikke ville falt i utgangspunktet hadde det vært snøfritt). Men så var det å komme seg opp da. Jeg gjentar: tung bag på ryggen, pose i en hånd, jakke...

Og kaldt!

Etter litt uffing og knuffing og #&%# får jeg snudde dette legemet og kommet meg på bena. Tar tre skritt og svosj.... takk og pris for rekkverk.

Vel vel.. blaut og forbanna setter jeg meg i bilen. Strikkajakka er våt så den henger jeg over setet på passasjersiden og setter på full pupp på varmen. Tørr skal den bli åkkesom!

Setter meg nesten fast i snøen, men min lille trofaste Toyota Corolla klarer brasen.

Da var det å komme seg på jobb da.

Halve veien (grusvei) var brøytet, og jeg krysset fingrene for at jeg slapp å møte brøytebilen. Og det slapp jeg. Men skolebussen, den slapp jeg ikke unna. Ok, ut i grøfta med oss, vente at bussen passerte, og håpe håpe håpe at vi ikke sitter fast. Puh.. der var iallefall flaksen med meg.

Resten av veien går greit. Bare en liten nesten kræsj i sentrum fordi bilen forran meg plutselig :mumle: oppdager at krysset bare er halveis brøytet.

Kommer meg på jobb og parkerer. Puster lettet ut. Nå kan det bare gå en vei, nemlig oppover... ikke sant?

Ikke for denne jenta nei. For hvor er veska mi? Ikke i bilen iallefall. Tok jeg med den ut? Ligger den på kjøkkenbordet og vannsmekter eller ligger den ut i snøen og roper på mor?

Hva søren gjør man? Hva heter naboene? Og hvem er evt hjemme?

Får tak i en nabo, neida, hun er på jobb. Men hun gir meg nr til en annen nabo. De var på vei ut, men kunne sjekke om veska lå ut eller inn.

20 min senere får jeg det bekreftet. Det ser ut som det har vært en valross og rullet i snøen nedenfor trappa. Og midt i det hele lå veska og hutret og frøys.

Nå er den blitt tatt inn i varmen, jeg skal hente den på rådhuset i lunsjen, og naboen skal få en blomst som takk.

Beviset nedenfor trappa er snart (håpe håpe) snødd bort.

NÅ må det vel holde!

søndag 9. november 2008

Lørdagskveld

Fruen på Skogmo utfordret meg til å blogge lørdagskvelden min. Dessverre var det flatt batteri på kamera, og tomt i batteriboksen. Men jeg kan fortelle hva jeg gjorde :-)

Først bakte jeg 8 brød. En dæsj av det og en dæsj av det, det er min oppskrift. De ble så gode at jeg og ungene spiste ett med en gang det var ferdig. Det beste i verden er nybakt brød med sirup, og det syntes jeg vi skulle unne oss. Det var ikke så stort et brød da, men ungene var i ekstase over å få spise ETT HELT BRØD...

Gubben hadde tatt med seg eldstesønnen sin og dratt på besøks- og kinotur, så meg og mine regjerte som vi ville. Etter en kjapp tur på butikken etter potetgull og brus satte vi oss ned forran tv'n. Her skulle det koses. (Jada, Fruen, det ble en sjokolade også....)

Jeg tok med meg strikketøy, har en leggvarmer som skal bli ferdig til jul. Karipia var så snill og sendte meg to nøster av garnet jeg manglet, så nå blir det fart i sakene gitt. Men jeg kan jo ikke ha bare en ting på pinnene. Så jeg begynte på en liten lue i Sandnes Alpakka også. Den er kjapp og strikke. Og bra er det. Øynene svir og renner når jeg strikker med alpakka. Håper ikke det gjelder alle typer, det er jo verdens beste garn. Synd å evt måtte gi det opp.

Fikk med oss Ylvis møter veggen-reprisen, like morsomt hver gang. Så når Gubben og EldsteSteSønn kom hjem var ungene i seng, og jeg sengeklar. Tok ikke mange sekundene fra hodet traff puta til jeg sov. Rakk vel såvidt å starte på en Sudoku på mobilen før Ole Lukkøye tok meg.

Tunikaen får også noen runder på seg innimellom. Men den haster ikke. Vesla er snart 7 og jeg strikker i str 10 år hihi. Sandnes heklejakken har en liten pause akkurat nå, men det er ikke mye som står igjen på den. Har vært flink og festet trådene etterhvert. Akkurat nå er den en perfekt bolero.

Det eneste strikketøyet jeg ikke rørte var de to skjerfene jeg holder på med. Men må vel ta en dyst på de også i løpet av uken.

En ting er sikkert. Etter jul skal jeg strikke noe bare til meg!

fredag 7. november 2008

Sommerfugel i vinterland

Denne strofen fra en Halfdan Sivertsen låt kom meg i hu her jeg sitter og ser ut vinduet. Det er sol, vindstille, rim på bakken og småfuglene flyr rundt trærne. Som med oss tobente så er det ikke alle som rømmer sørover når bladene faller, og temperaturen nærmer seg inne-med-kakao-og-peisild-grader. En idyllisk dag. Som hadde vært mer idyllisk hadde jeg kunnet vært ute og nytt den og ikke sittet her på jobben med kaffekopp og telefon. Det er bra jeg trives på jobben.

Det er også førjulstid, nesten. Og jeg prøver å få til noen hjemmelagede gaver i år. Det blir ikke den store produksjonen, men noen får iallefall. De som ikke får i år, ja de får neste år. Og det er noe med det å lage til noen du vet setter pris på det. Som ikke bare sier jaha og så putter det i en skuff.

1 desember skal julekalenderen være i boks. Ungene skal feire julen hos sin far i år, så jeg vil prøve å få til en skikkelig kos adventstid. Barn skal glede seg til jul, delta i forberedelsene, og være med på tradisjoner.

Hva setter deg i julemodus? Er den en lukt? En smak? En sang? Eller en farge?

For meg er det møbelpolish og CD'n til Dolly Parton og Kenny Rogers som setter meg i stemning. Hvite duker og dyprød julepynt, gløgg og pepperkaker.

Avslutter med en historie jeg hørte i går. For de ihuga royalister der ute kan det kanskje være en noe støtende historie, men det får så være:

Kongeparet var på tur i Finnmark, og ble invitert inn i lavvoen til samen Eira. Der ble de traktert med både reinsdyrgryte og noe varmende i koppen. De hadde det riktig så trivelig, men Kongeparet hadde et travelt program og måtte tilslutt reise videre. Da de skulle gå ut klappen samen Kongen på skulderen og sa på skikkelig Finnmarking: "Du e som kuken, kainn vær både stor å lit'n".

fredag 24. oktober 2008

Når katten er borte....

Danser musene på bordet. I dette tilfellet er det Mikke Mus som danser. Han ble utnevnt til gårsdagens middag sammen med en kasserolle kakao da Gubben jobbet sent.

Ikke så sunt, men hva er egentlig forskjellen på vaffler og pannekake?

Og idag er det denne himmelen utenfor vinduet mitt. Nydelig!


søndag 19. oktober 2008

Øppdeit frøm lång taim agåo

Jeg fant kabelen til kamera!!! Hurra!

Og en haug med bilder ble lastet inn på pc'n. Har sortert litt så dere stakkars lesere ikke skal bli overveldet over hvor innholdsrik og fasinerende min hverdag er. Må posjonere ut litt og litt.

Så later vi som dette er et innlegg delt opp biter, med nyeste først og gamleste sist. Det er jo slik det ville havnet om jeg hadde fått lastet inn bildene etter hvert som de ble tatt ikke sant. Ok, da er vi enige.

Skryt fra meg selv om meg selv

Her ser vi fremgangen på Sandnes heklejakke til Vesla. Når jeg endelig skjønte oppskriften (hallo Sandnes, hva om å skrive slik at vanlige folk skjønner det...), ja da gikk det som en drøm. Fargene er klarere enn hva det stakkars mobilkameraet mitt greier å formidle. Men man tager hva man haver... Er så innmari fornøyd skjønner dere. Derfor skryt fra meg selv.



Kopptu-along... kind off

Så var det disse alongene da. Ikke alle jeg greier å fullføre. Måtte kaste inn håndkleet på Fantasialongen og Gryteklutalongen. Innsatsviljen var ikke helt på topp kan man si.

Men kopptue-alongen startet jeg på med. Kunne velge mellom tre mønster, hvorav ett var på engelsk. Nå er det slik at jeg har bestemt meg for å gjøre ting jeg ikke kan. Og når jeg har bestemt meg så har jeg bestemt meg. Helt til jeg ombestemmer meg. Og her ser dere resultatet av det.

Hullmønster har jeg ikke strikket før. I tillegg var oppskriften på engelsk. Etter mye frem og tilbake (for mye tilbake grrrr...) kastet jeg inn ehh.. kopptua og avsluttet litt før tiden. Dere skjønner hva jeg mener? Man setter målet på langt og heftig, og vips.. halveis uti er man plutselig ferdig. Så jeg kaller dette for Mannekluten min.


Pakkesang

Åå.. postbud min due...

Nåvel, vi har postboks, så jeg vet ikke om postbudet vårt er noen due. Men pakker kommer det i postboksen også. Denne lille visa er fra Babsy. Jeg sendte henne noen knapper og som takk sendte hun meg fire nøster Silke Tweed og fire pakker Kool-Aid. Så nå skal jeg endelig få prøvd meg på garnfarging. Gleder meg vanvittig. Både til å farge, og til å bruke garnet.

Så tuuuusen takk Babsy, lille lerke, for pakkesangen.


PerJorun i stillbilde modus

Noenganger råker tilfeldighetene slik at man setter fra seg ting på en slik måte at det danner noe ekstra, noe ekstraordinert, noe som slår enn litt ekstra i synssansene. Dette er en slik gang.

Jeg har ett par Sankt Paulia'er som begynte å bli ferdig med blomstringen for denne gang. Istedet for å la de nydelige hvite blomstene visne henn og dø en stille død bak en gardin, så satte jeg de i en vase for å virkelig nyte de til siste stund. Jeg har en liten blå vase som har fulgt meg hele mitt liv. I allefall den delen av livet mitt som jeg kan huske. Mamma satte leirfivel og hvitveis som jeg hadde plukket som førskole-barn (det skal jeg si dere er lenge siden, det ser jeg på antall gråhår som pryder denne noe tafatte sveisen jeg har for tiden).

Nå har den vært med meg siden jeg flytte for meg selv som trassig 17-åring med hormoner på videvanke og en hellig overbevisning om at jeg var voksen. Mine barn setter nå blomster i vasen og tar tradisjonen videre.

Men altså, jeg satte disse Sankt Paulia-blomstene i vasen og satte de på spisebordet. Der sto allerede en figur som jeg er veldig glad i. Resultatet ble en vakker oase som manet til ro og ettertanke i et til tider kaotisk hjørne av PerJoruns verden.

Se selv...







Poden 8 år

Tenk, 8 år har gått siden verdens herligste gutt ble født. Og som tradisjonen tilsier så ble det servert kake med lys og gave på senga. Like stor stas hver gang. At det er kjøpa-muffins trenger vi vel ikke snakke så høyt om? Det er tanken som teller, nemlig!



Og er man 8 år og skal ta bussen hjem til tomt hus trenger man mobil. Hadde avtalt med faren om at han skulle ringe akkurat i det Poden åpnet pakken. Gjett om det ble hakeslepp. Han hadde en mistanke om at han fikk mobil, derfor måtte vi gjøre litt ekstra ut av selve oppakningen. Og overrasket ble gullet mitt ja.



I min familie er inget selskap perfekt før vi har servert "Sølekake". Verdens beste kake, og en suksess til enhver anledning. Jeg har hatt denne kaken på alle mine fødselsdager siden jeg var ca 7. Og den er bare nyyyyyyyyydelig..



Men toppen av kransekaken var at Storebror kom på overraskelsesbesøk. Han bor i Rælingen, og er ikke så ofte til oss. Hans mor lurte på om han fikk komme på besøk, og det var ikke nei i vår munn. Det er alltid trivelig å ha denne luringen på besøk, og ungene er veldig glad i Storebror. Her har vi de tre håpefulle lekker (?) dandert ved kakebordet.



Nå skal jeg ut og lufte meg. Det tar på og dele så mye med dere lesere. Må klarne hodet og forberede meg på ny uke med spennende og givende aktiviteter her i PerJoruns hjørne av verden.

onsdag 15. oktober 2008

Æ bærre spør

1. Hvorfor finnes det anticellulitt krem - men ikke Ølvom krem?

2. Hvorfor kan menn godt fortelle det hvis de foretrekker store bryster, mens kvinner forventes å være komplett likegyldig med penisstørrelsen?

3.Hvorfor kommer en klok kvinne lengst med å spille dum?

4. Hvis man kan voldta en kvinne fordi hun er kledt som ei hore, hvorfor kan man ikke skyte en mann fordi han ligner en forbryter?

5.Hvis alle de gode mannfolkene er gift - hvem er det da som driver med hustruvold?

6.Hvorfor er en mann som forfører en kvinne romantisk, mens en kvinne som vil forføre en mann er desperat ?

7. Er det i grunnen fordi menn snakker så mye om seg selv at kvinner får hodepine før sex?

- Ja - jeg spør bare.

6 ting jeg liker ved høsten


  1. Høsten forventer ingenting av meg


  2. Hver dag med fint vært kommer som en positiv overraskelse


  3. Det er kaldt nok til å ta i bruk lue og skjerf


  4. Den fantastiske følelsen av å krølle seg på sofaen under et ullpledd mens det er skikkelig ruskevær ute


  5. Varme drikker, varme gryteretter, varm vedovn, varm armkrok


  6. Høstfarger - så lenge de varer

Hva skjer'a?

Tja, hva skjer i PerJoruns hjørne av verden?

Vel, kabelen til kamera er fremdeles borte, noe som er veldig irriterende ettersom jeg har masse jeg skulle lagt ut. Men en arkeologisk utgravning er på trappene, så den dukker vel opp.

Vesla og Poden har kommet hjem etter en uke hos faren i Bodø. Det er godt med et lite pustehull i hverdagen, men ååååå så godt å få de hjem igjen. De er tilbake på skolen, og rutinene sine.

Jeg har strikket leggvarmere til pannebåndet. Dvs jeg har strikket en. Karipia har vært en engel og sendt meg mer garn til leggvarmer nr to, så den kommer på pinnene snart. Jeg har også strikket ferdig en lommetøffel, svigermor har bestilt seks par som hun skal bruke som julegaver.

Og ta-da!!!! Jeg har heklet videre på Sandnes jakken. Ferdig med 14 firkanter, så jeg kan begynne og montere og hekle selve jakken nå. Med litt hjelp fra Moder'n ble alle tråder i de 14 firkantene festet og fjernet. Må bare sy de sammen (fant ikke ut hvordan jeg skulle hekle en lang remse, så jeg jukser litt), og begynne på resten. Gleder meg faktisk. Og Vesla vet ingenting ennå.

Hva annet har jeg gjort da tro?

Jeg har vært på strikkekaffe i Ongdalen. Det var herlig. Jens Hoff fra Steinkjer kom og viste frem masse flotte strikkerier. Bl.a VMgenseren i str 1 år. Helledussen.. det knirket i eggstokkene da ja, må innrømme det. Og til slutt:

One for the ladies

Jeg hadde utfordret min mann til å ta sin del av husarbeidet, og dermed bestemte han seg for å vaske T-skjorta si selv.
Han hadde vært i vaskerommet i ca. to sekunder da han ropte:
'Hvilket program skal jeg bruke?'
'Det kommer litt an på', svarte jeg. 'Hva står det på T-skjorta?'
'Manchester United', svarte han.
Og de sier at blondiner er dumme...

-----------------------------------------------
Et par ligger i senga.
Mannen sier:'Jeg skal gjøre deg til verdens lykkeligste kvinne!'
Hun svarer: 'Jeg kommer til å savne deg…'
-----------------------------------------------------------
'Det er altfor varmt til å ha klær på i dag' sier Erik idet han kommer ut av dusjen,
'kjære, hva tror du naboene ville tro hvis jeg klippet plenen naken?'
'At jeg tok deg for pengenes skyld', svarte hun…
-----------------------------------------------
Q: Hva kaller du en intelligent, kjekk og følsom mann?
A: Et rykte…
-----------------------------------------------
Kjære Gud,Jeg ber om visdom til å forstå min mann, kjærlighet til å tilgi ham, og tålmodighet til å tåle hans skiftende humør.
For du vet det, Gud, at hvis jeg ber om styrke, kommer jeg til å slå ham i hjel!
AMEN
------------------------------------------------
Q: Hvorfor sutrer små gutter?
A: De trener for å bli menn.
-----------------------------------------------
Q: Hva betyr det når det ligger en mann i sengen din og gisper etter luft og sier navnet ditt?
A: Du holdt ikke puta lenge nok.
-----------------------------------------------
Q: Hvordan unngår du at din mann leser mailen din?
A: Du endrer 'Innboks' til 'Bruksansvisning'

lørdag 4. oktober 2008

Hemmelig Venn og Utstillingsdukker

Har to ting på hjertet denne gangen.

Først, pakken fra min Hemmelige Venn.

Ja, nå var vennen ikke så hemmelig ettersom det var jeg som hadde ansvaret for månedens Hemmelige Venn-runde. Men likevel like koselig å få. Mettepia sendte meg et svært nøste (150 g ) av Opal i hvitspraglete farger. I tillegg fikk jeg to nøster av Ara i skikkelig morsomme farger. Det er et garn jeg aldri har sett før. Ara er jo en papegøye, og hvem er det som har hele fugleflokken i sitt sortement? Jo, Dalegarn.




Det var også med en blokk post-it lapper for, som Mettepia hadde skrevet, en gul lapp kan glede mange. Jeg er veldig tilhenger av gulelapper for å gi Gubben den lille "ekstra" beskjeden, så det var midt i blinken. Synes selv det er så godt å stå opp for så å finne en "glad i deg"-lapp på speilet.

Den andre tingen var utstillingsvinduet til Lindex.

Var så kult med de svære garnnøstene til hoder. De har tatt de bort nå, men de har virkelig fått markert at de har masse strikketøy i kolleksjonen denne høsten.



fredag 3. oktober 2008

Godungene mine

Måtte bare vise frem godungene mine, klare til å feire 17. mai. De er gode venner innimellom. Og flinke til å kose med hverandre, og mamma'n sin. Er så glad i dem atte.

mandag 29. september 2008

Kjære biskop Kvarme!

Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenelig med Bibelen og kristendommen! Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en vederstyggelighet…så det er jo ikke noe å snakke om!

Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

1. Hver gang jeg brenner en okse som et offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren( 3.Mosebok 1/9). Problemet er naboene!
De er ikke like begistret over eimen av brent okse.

2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave(2. Mosebok 21/7).
Med det prisnivået vi har i dag - hva mener dere er rett pris for henne?

3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et naboland. En venn av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker.
Her trenger jeg litt hjelp - kan jeg eie dansker?

4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabatten. 2.Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes.
Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv? Eller tar kirken seg av dette?

5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise skalldyr (3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig!!
Hvem har rett?

6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og bruker briller.
Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt slingringsmonn
her?

7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i Følge 3.Mosebok 19/27.
Hvordan bør de straffes?

8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død gris, fordi det gjør meg uren.
Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?

9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem(3.Mosebok 24/11-16)?
Er det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap - slik vi pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger(3. Mosebok 20/14)?

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord er evig og uforanderlig!!

Takk for oppmerksomheten.

onsdag 10. september 2008

What a little girl need...

... er noen bokser på badet. Du vet, sånn for å ha hårbøyler, strikk og spenner i. Og når mamma'n faller pladask for noen bokser på Jysk... ja, da ordner det seg for snille jenter.

Er de ikke søte?

Kopper


Denne koppen er også Vesla sin. Den rauter når du løfter den... plagsomt..

Jeg samler på gamle kopper. Denne er etter min mormor

Denne har jeg nylig kjøpt på bruktmarked

Denne er etter min farmor. Den er mer gull i fargen enn det som kommer frem her.

Julefrokostservicet mitt

Har fire med fat. Noen som vil ha?

Er litt delfin-gal. Denne er kjøpt i Barcelona

Vesla insisterte at hennes kopp også ble med.

Dette er den absolutte favoritt kopp. Gubben (i ganske fersk forelskelsesrus) hadde fått med seg at jeg var allergisk mot roser. Så jeg fikk denne buketten istedet. Godgutt ja :-)

onsdag 3. september 2008

Et innlegg til ettertanke

Av en eller annen grunn ble jeg litt satt ut av et innlegg på Sommerfuglens blogg. Hun har strikket et teppe til prematur-barn, noe som i og for seg er beundringsverdig i seg selv. Men måten hun skrev om Lille Ida satte igang noe i meg. Jeg vet ikke hva.

Noen ganger treffer man på slike innlegg i bloggverden. Enkle ord, som likevel er så store.

Innlegget heter Lille Idas teppe.