En grøftevandrers betroelser...

Her bor jeg... og her er mitt nabolag.. en kavalkade over en rastløs sjel som går fra grøftekant til grøftekant for å ta bilder av ting som kun er interessante for.. ehh.. ja for hvem?

Se den som vil.. jeg hadde en utrolig flott tur iallefall :-)

To engler ønsker velkommen inn til Casa Caoz. Ordentlig Caoz-skilt er snart på plass. Og et gammelt bord som jeg kjøpte på en brukthandel og som får stå ute og bli herlig rustent og lækkert..

Og her er en del av huset. Jeg har de to øverste etasjene til rådighet. Nok til at vi kan vandre rundt nesten uten å møte noen. Vårt eget husspøkelse har vi også.. dvs, en som passer på oss. Og nei, det er ikke katta. Den er umulig å overse.. bare følg sporene... av hårdotter...

Denne flotte alleen minner meg om Isfolket. Selv om det kanskje ikke er rette typen trær. Er man ihuga fan så ser man likheter overalt nemlig. Har jeg nevnt at Vesla har øynene til de utvalgte? Nei, de er ikke gyldenbrune, de er gule.. nemlig... basta bom...

Og i min vandring i grøfta (ser annerledes ut i edru tilstand til info for den som kun har vært der i presserende ærend) fant jeg masse nydelige blomster. Det er så nydelig å se de rene hvite blomstene som klamrer seg fast i den grå, tørre leira. Jeg eeeelsker kontraster...

Andre kontraster er den myke gråfargen, hard stein og myke, grønne blader. Og mellom de runde bladene og de klare stripene i steinene. Er det bare jeg som ser skjønnheten her?

Det første glimtet av Leksdalsvannet. Hvordan kan noe som glitrer så mykt og klukker så lystig være så kaldt og hardt? For ikke å snakke om den muren du føler du treffer om du ikke har praktisert stupingens edle kunst på en stund.. hjelper ikke om mageplask har blitt egen idrettsgren, jeg nekter å bli atlet..

Jeg kan stå lenge og se inn i skogen, og la fantasien løpe. Hva skjuler seg bak trærne? Troll? En ridder? Ei kuruke?

Det er fint, ingen tvil om det. Ser mot Stiklestad ca. Har vikinger stått på samme stedet og sett utover. (Jada, jeg vet at da var det sikker skog i veien, men la oss si at det var en åpning da..). Hva så de? Hva tenkte de? Eller har det vært en husmannsplass her?

Bak en grind var en vei, veien gjorde en sving, i svingen var et tre.. veien forsvant videre... fantasien fulgte med. Men jeg vil ikke vite hva som skjuler seg bak neste sving.. kanskje en annen gang?

De neste to bildene.. trenger jeg si noe? Bare nydelig, rett og slett nydelig...

Da jeg tok neste bilde kom en sang inn i hodet mitt. Den fulgte meg resten av turen.. var det en fin sang? Neeeeiii...

"Hvor er, hvor er, hvor er skyggen"

Jeg legger skylden på Bjørnen i det blå huset.. har ødelagt meg... *snøfte* Jeg er et produkt av traumatiserende barnetv. Pompel og Pilt? Bare barnemat.. Bjørnen i det blå huset derimot...

Perfekt himmel, perfekt åker, perfekt dag, perfekt tur...

Ehh.. er føttene mine så bleke? Nei, frem med selvbruningskrem. Her må det drastiske midler til pers...

Ha en flott hvor enn du er, hvem du er eller hvem du er sammen med.

Carpe Diem