Jentene på Eventyr - Del 8

Del 8 - Hjemreisen

Så måtte Eventyrjentene snu nesa hjemmover igjen. Været var overskyet, litt regn og en temperatur som var perfekt for å kjøre i. Vi skulle møte ett vennepar på Rennebufjellet, så det var om å gjøre å komme seg avgårde.

Kjørte i kø helt til vi svingte av ved Fåvang. Men ettersom vi hadde musikk i baksetet (Vesla synger masse på liksom-engelsk etter eget hode) var det en blid gjeng som dro avgårde. Litt trøtte kanskje, greide liksom ikke å snu døgnet sånn i full fart.

Vi klatret og klatret og GPS'n registrerte hver meter over havet som den trofaste sliter den er. Det var jo sååå nydelig der oppe. På 1137 moh sto onkel Hårball og BareTanteHilde og ventet med lunsj. En sauemor med to lam fulgte skeptisk med fra grøftekanten på andre siden av vegen, men vi hadde lammefritt pålegg så de spiste trygt videre.

Ciabatta med deilig pålegg, Munkholm og godt selskap. Kan det bli bedre? Tja, litt mindre kald vind kanskje? Men kanskje det var vinden som innspirerte meg? Iallefall fikk jeg lyst til å leke gjeter og tusler over til Fru Sau med familie. Her skulle det gjetes. Men hun var ikke enig og holdt seg hele tiden på trygg to meters avstand. Dumme dyr. Så jeg satte i ett hyl og løp etter de med armer og bein i alle retninger. Vesla skyndte seg bort til Onkel Hårball, den gale mamma'n sin ville hun ikke vedkjenne seg nei. Pøh.. pinglejente... fikk iallefall ut litt energi hu mor sjøl.

Men det ble nok litt for mye av et energiutbrudd. Like før Alvdal måtte vi stoppe for å ta en dupp. Vesla hadde allerede sovnet, men våknet da jeg stoppet bilen. Jeg slo ned setet og la meg til, men med en kosesyk jente ble det ikke helt som planlagt. Hun kravlet frem og la seg oppå meg. Måtte sett rart ut for de som kjørte forbi. Men vi var fornøyde vi og sov vel i tre kvarter.

Så kom nedturen. Stoppet på Statoil på Alvdal og kjøpte meg en Toast. Var god den, sulten serru. Men ble mer og mer uggen etterhver som vi kom nordover. Måtte tilslutt kapitulere på Berkåk. Vesla ble sendt på lekerommet og jeg la meg i bilen. Et kvarter senere var det bare å komme seg inn. Noe skulle ut. Tror ikke den Toasten på Alvdal var helt som den skulle.

Men en time senere turde jeg kjøre videre. Med Vesla på kino i baksetet og cola innen rekkevidde var jeg klar for siste etappe. Hadde veldig lyst til å stoppe på Stjørdal, men svigerfamilien (4 store og 4 små) hadde utsatt hjemreisen en dag for å treffe oss. Det var bare å holde foten på gasspedalen forbi Stjørdal.

Og så.. hjemme! Det er utrolig godt å reise bort, men det er enda bedre å komme hjem.

Denne turen kommer jeg til å huske lenge. Har hatt en fantastisk tid med Vesla, Vennen og Vennedattera. Og føler at jeg har kommet enda nærmere Vesla. Hun har vært en solstråle hele veien, og vært en fryd å dra på biltur med.

En slik tur skal jeg ta med Poden på også. Tror det er viktig med alenetid med mamma for disse små som alt for fort blir store. Vesla skal begynne i første klasse, og Poden i tredje. Hvor ble det av babyene mine?