God Jul og Godt Nyttår

Med dette tar jeg juleferie

og håper alle får en flott julefeiring

6 (u)interessante ting om meg selv-utfordring

Fruen på Skogmo er av det nyskjerrige slaget og har gitt meg en utfordring:
Jeg skal skrive 6 (u)interessante ting om meg selv... Jeg er som Michael Fox i Tilbake til Fremtiden, lar aldri en utfordring gå fra meg. Chicken? Ikke denne jenta nei.. Det er så mange (u)interessante ting å skrive om meg selv, vanskelig å velge. Men er er topp 6-lista mi:

1) Jeg har visstnok spansk-, tater- og same-blod i årene. Ikke rart jeg er som jeg er...
2) Jeg greier ikke å holde bilen min ryddig. Ikke sjans... Ja til arkeologisk utgravning før 17.mai
3) Jeg skriver på en bok, og på fire eventyr. En dag skal jeg kanskje tørre og ta steget videre...
4) Jeg har blitt sjekket opp av en transvesitt i Greenwhich Village i New York
5) Jeg flyttet hjemmenfra da jeg var 17. Rømte kan man si. Tannkost i innerlommen og dyna på bagasjebrettet på sykkelen
6) Det finnes 25 maleri av meg, originalmarier. Satt modell for en kunsklasse i Trondheim da jeg var 7 år.

Dette var nok det mest uinterresante jeg greide å finne. Jeg sender utfordringen videre til Nattugla. Vi møtes i februar og jeg trenger litt ammunisjon før dette møtet.

Denne har jeg fått av Frøkna på Heimstad, ei herlig lita frøken oppi Ogndal'n. Tusen takk SSS-venn :-)

Jeg skal gi den videre, men må få lov til å tenke litt på hvem som skal få den.

Kan jeg friste med litt same?

Man vet man har store barn når de kommer hjem fra skolen og skal lære deg å lage mat. Og Poden her i huset liker å lage mat. Han er allerede en kulinarisk mester når det gjelder å lage havregrynsgrøt i micro, men jeg skjønner han trenger å utvide reportoaret litt.

Så nå er det same-brød det går i. Ingrediensene er enkle, det er fremgangsmåten som avgjør for om resultatet blir vellykket eller ikke. Så langt har ikke Poden tiltrodd meg stillingen som assistent engang, så jeg har nok ikke den rette svungen over det ennå.

Det går som følger:

Man tar en brødpose med ett par skjeer mel (tupperware-melskjeer, ca 2 dl pr gang). Så tar man litt salt oppi posen, lukker den med en klips og rister voldsomt. Det er viktig at rompa rister i takt med posen, og at man virrer rundt i kjøkkenet som en hodeløs høne. Så tømmer man melet i en kasserolle (IKKE en plastbolle, viktig viktig). Man tilsetter glovarmt vann, setter opp et lidende uttrykk og knar mens man huer og hoier. Pass på å fortelle mor hvor varmt det er, men at man er mann nok til å tåle det.
Legg så deigen på ei fjøl. Her avviker man litt fra rutinen da alle trefjølene i huset er til vask etter forrige runde med kokkelering. Plastfjøl er altså ikke tillatt i normale tilfeller!
Så tar man mors kjevle og kjevler deigen til en tynn tynn lefse. Eller til en ca èn cm tykk klump om man blir lei av å kjevle veeeldig fort. Fortell mor hvor viktig det er å kjevle jevnt alle veier mens deigklumpene flyr rundt deg og melskyen står rundt deg.

Så skal man steke dette. I mangel av lavvo og reinsdyr brukes mors sauter-panne. Viktig å stikke hull i deigen. Dette skal gjøres så hardt med gaffel at minst 40% av teflonbelegget løsner ved snuing av deigen.
Pass på at eventuelle småsøsken ser tilbedende på deg mens de gisper i beundring over dine Jamie Oliver-takter.
Server med et nonsjalant "dette hiver man sammen på et blunk, no problem". Pass på å se passe beskjeden ut, akkompanert med litt lett rødme når mor ber om å få forevige bakverket for senere generasjoner.
Serveres med smør og godt selskap.

Etter en slik servering er det bare å dra på loppis. Iallefall mener Mor Sjøl det. For 50 kr kunne man fylle en pose til randen. Her er litt av det som havnet i posen.
Jupp, radioen er splitter ny. Perfekt for syrommet.

Og hva passer vel bedre på en litt traurig mandag enn å få en gave fra en hemmelig venn? Og dette er en hemmelig venn som har lest ønskelista mi på Hobbyboden nøye. Jeg har en mistanke om hvem du er min gode venn :-)

Se alt jeg fikk! Måtte skyndte meg å ta bilde mens julemarsipanen fremdeles eksisterte :-)
Nydelig Faerytale garn. Og fargene ... oi oi oi...
Se de herlige knappene! Denne vennen har fått med seg at jeg har både en gutt og en jente. Poden har allerede tinget på fotballknappene.
Og strømpepinner i bambus.. nei.. nå står ikke væl'a te påsk...

Tusen takk min hemmelige venn. Du traff så midt i blinken som det går ann!!

Advent i heimen

Det første jeg gjør når jeg kommer hjem om dagene er å tenne på levende lys. Har endelig fått ordnet med adventsstake, ville ha noe nytt i år.

Var innom Skeidar idag og kjøpte lys og pynt. Fatet er et gammelt krystallfat etter mormor og morfar. Ble riktig så fornøyd jeg.


På spisebordet har jeg andre lys.

Ting skjer!

Ja, her går det unna skal jeg si deg.

Først fikk jeg, på dagen, ett 100% vikariat på Sentralarkivet i Fylkets Hus. Intervju på torsdag og startet på mandag. Jeg var så glad, da var jula berget og jeg kunne handle gaver til ungene. Men, på onsdag ringte telefonen igjen. Denne gangen var det Politiet som ringte. Jeg hadde vært og snakket med de samme torsdag og jaggu tilbød de meg ikke jobben gitt! Jupp, jeg er sjokkert. Fast jobb i disse tider?

Så man kan si at PerJorun er litt i svime om dagen.

"Problemet" er at jeg trives så godt på sentralarkivet. Der kunne jeg tenkt meg å være myye lengre. Men som sagt, fast jobb i disse tider vokser ikke på trær.

I ren ekstase strikket jeg ferdig podens piratvotter i går. Og jeg laget en titte-jule-boks. Jeg lar bildene tale for seg selv :-)



Her stemmer fargen best.

Første dag.. igjen...

Ja, som vikar har man mange første-dager. Og idag var en slik dag. Har brukt hele helga på å bli frisk, og pleie de som fikk det etterhvert. Så langt er statusen 3-2 til farrangen. Men takk og pris ble jeg frisk nok til å komme meg på denne første-dagen i ny jobb.

Ja, det er et vikariat. Ut året er jeg å finne rullende på svære arkivskap i sentralarkivet på Fylkets Hus. Høres tørt ut men jeg trives. Kan kanskje ha med det å gjøre at jeg har eget kontor for første gang ... ever! Hun jeg vikarierer for har gjort det riktig så koselig med blomster, duk, lys og radio. Litt rart å se på familiebilder av en annen familie, men jeg kan vel låne de litt :-)

Kollegaene er veldig trivelige, og lett å komme i kontakt med. Og til tross for jobben er det faktisk 50/50 med kvinner og menn her.

Har satt meg inn i en del rutiner idag, og imponert sjefen med Bentos'ish matpakke. Kommer til å arkivere og hjelpe de andre med å komme ajour de første dagene, men så skal jeg selv begynne å journalføre og søke og ... greier... *kremt* er ikke helt inne i begrepene i faget ennå.